Karakter er den du er når ingen andre ser deg

Plukker du deg i nesa på bussen?

Danser du i undertøy når du har besøk? 

Heter ikke uttrykket dance like nobody's watching?

Vi smiler til omverden, men gråter når vi sitter alene i rommet. Naturlig nok vil vi ta oss best mulig ut for dem som omgir oss. Sosiologen Erving Goffman tok teaterspråket inn i sin forskning når han kom opp med begrepene on-stage og off-stage. Når vi er i kontakt med andre mennesker så entrer vi scenen, og når spotlighten treffer oss så vil vi ta oss best mulig ut. Når vi går off-stage trenger vi ikke lenger spille en rolle. Vi er fri fra andre menneskers innsyn. Vi går tilbake til å være oss selv. Ikke en rolle - men den vi virkelig er. Bak teppet kan vi danse til Justin Bieber. Vi kan synge så høyt og stygt vi bare orker inn i hårbørsten. Vi kan hoppe rundt i trusa og granske alle skavankene våre i speilbildet. Mange er nok ivrige brukere av dusjhode-mikrofonen, men hvor mange bryter ut i sang midt på fortauet? Musikalske nummere telles ikke, hvor man skal dele alle sine tanker gjennom toner og alle helt plutselig føler for å slå an de nøyaktig samme dansetrinnene. Overnattinger, vors eller nach telles heller hvor man tar i bruk prestasjonsfremmende midler som store mengder sukker eller andre alkoholholdige former.

Tenk litt på det. Hvem er du egentlig når du er bak teppet og ikke lenger blendet av spotlighten? 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits